Fri rettshjelp er offentlig støtte til nødvendig juridisk bistand for den som ikke selv kan bære kostnaden. Ordningen er avgrenset – både i hvilke saker den gjelder og hvem som økonomisk kvalifiserer. For bolig- og eiendomssaker er bildet sammensatt: alminnelige mangelssaker etter boligkjøp faller normalt utenfor, mens enkelte saker om leietakerens bolig er blant de prioriterte sakstypene. Reglene ble dessuten vesentlig endret 15. oktober 2025.
Hva betyr fri rettshjelp?
Fri rettshjelp innebærer at staten helt eller delvis dekker salær til advokat i saker som er omfattet av rettshjelploven. Ordningen er ment for saker av stor personlig og velferdsmessig betydning, ikke for enhver tvist.
Et grunnleggende vilkår er at behovet ikke kan dekkes på annen måte. Har du en forsikring med rettshjelpsdekning, eller dekkes utgiftene gjennom et medlemskap eller en offentlig veiledningsordning, gis det som hovedregel ikke fri rettshjelp. Kartlegg derfor forsikringene dine først.
Fritt rettsråd og fri sakførsel
Fritt rettsråd er bistand utenfor domstolene: juridisk rådgivning, vurdering av saken, brev til motparten og forsøk på minnelig løsning. Søknad behandles normalt av advokaten selv i saker med stykkpris, eller av statsforvalteren.
Fri sakførsel er bistand i saker som behandles av domstolene, og i enkelte nemnder. Her avgjøres søknaden i utgangspunktet av retten eller av statsforvalteren, avhengig av sakstypen. Fri sakførsel kan også omfatte dekning av rettens utgifter, men innebærer ikke uten videre at du er beskyttet mot å bli ansvarlig for motpartens sakskostnader dersom du taper.
Nye økonomiske regler fra 15. oktober 2025
Tidligere ble det stilt separate krav til inntekt og formue, med faste kronegrenser. Denne modellen er avviklet. Fra 15. oktober 2025 tas det utgangspunkt i søkerens samlede betalingsevne.
Betalingsevnen beregnes med utgangspunkt i bruttoinntekt og halvparten av nettoformuen, delt på folketrygdens grunnbeløp (G). Resultatet er altså et tall målt i G, ikke en kronegrense. For søkere som er gift eller lever sammen med andre med felles økonomi, legges inntekt og formue sammen, og søkerens betalingsevne settes til en andel av den samlede betalingsevnen. Har søkeren forsørgeransvar for barn, gis et fradrag. For flere av de behovsprøvde sakstypene er vilkåret at betalingsevnen ikke overstiger fem ganger grunnbeløpet.
Modellen er mer finmasket enn den gamle, og anslagene i forarbeidene tilsier at en vesentlig større andel av husholdningene nå kan kvalifisere. Samtidig betyr det at man ikke kan lese ut av lønnsslippen alene om man har rett til støtte. Statsforvalteren har en rettshjelpskalkulator som gir en foreløpig beregning av både vilkårene og egenandelen, og søknad sendes gjennom en egen digital søknadsportal.
Kilder: Rettshjelpsforskriften kapittel 1 (Lovdata) · Endringene fra 15. oktober 2025 (regjeringen.no) · Fri rettshjelp og rettshjelpskalkulator (statsforvalteren.no)
Hvilke bolig- og eiendomssaker omfattes?
Økonomien er bare det ene vilkåret. Saken må i tillegg høre til en av sakstypene loven prioriterer.
Alminnelige tvister om feil og mangler etter kjøp av bolig er normalt ikke blant de prioriterte sakstypene. Det samme gjelder de fleste tvister med håndverkere, nabotvister og tvister mellom eiere i et sameie eller borettslag. I slike saker er rettshjelpsforsikringen den praktisk viktigste kilden til dekning.
Enkelte saker som gjelder leietakerens bolig står i en annen stilling og kan gi rett til behovsprøvd rettshjelp.
Fri rettshjelp i husleiesaker
Rettshjelploven prioriterer visse saker som gjelder den boligen leietakeren bor i. Dette henger sammen med at tap av bolig har stor velferdsmessig betydning. I praksis er det særlig saker om oppsigelse eller heving av leieforholdet, og saker om utkastelse fra boligen, som kan være aktuelle.
Rekkevidden følger av lovens egne avgrensninger, og det må vurderes konkret hvilken sakstype tvisten faller inn under. Gjelder saken for eksempel bare et krav om tilbakebetaling av depositum eller et mindre vedlikeholdsspørsmål, stiller det seg annerledes enn ved en sak om å måtte flytte. De økonomiske vilkårene må uansett være oppfylt, og behovet må ikke kunne dekkes gjennom forsikring.
Kan fri rettshjelp gis i andre saker?
Ja, unntaksvis. Rettshjelploven åpner for at det kan innvilges støtte også i saker utenfor de prioriterte sakstypene, dersom saken objektivt sett berører søkeren i særlig sterk grad og de øvrige vilkårene er oppfylt. Det skal mye til, og det er en skjønnsmessig vurdering der blant annet sakens betydning for søkerens livssituasjon og styrkeforholdet mellom partene kan spille inn.
Det er derfor for kategorisk å si at fri rettshjelp aldri kan være aktuelt i en eiendomssak. Men i en alminnelig mangelssak etter boligkjøp er hovedregelen at støtte ikke gis, og forventningene bør ligge der.
Må jeg betale egenandel?
I behovsprøvde saker må søkeren normalt betale en egenandel. Etter dagens regler fastsettes egenandelen ut fra betalingsevnen, slik at den som har svært lav betalingsevne betaler lite, mens den som ligger nær grensen betaler en betydelig andel av kostnaden. Egenandelen beregnes som en prosentandel av utgiftene til rettshjelpen.
Enkelte sakstyper er unntatt fra både behovsprøving og egenandel. Får du innvilget fri rettshjelp, skal vedtaket vise hva som dekkes og hvilken egenandel som gjelder. Statsforvalterens kalkulator gir en foreløpig indikasjon på begge deler før du søker.