Hva regulerer naboforhold i Norge?

Det sentrale regelsettet er grannelova fra 1961. Gjerde mellom eiendommer reguleres av grannegjerdelova, og byggesaker og nabovarsel av plan- og bygningsloven. Grannelova gjelder bare så langt annet ikke følger av avtale eller særlige rettsforhold.

Hva kan jeg kreve av naboen?

Er det et forhold i strid med grannelova §§ 2–5, har naboen som utgangspunkt krav på retting etter § 10. Økonomisk tap kan kreves erstattet etter § 9, som gir et objektivt ansvar. Begge kravene har unntak og forutsetninger som må vurderes konkret.

Betyr en byggetillatelse at tiltaket er lovlig overfor meg?

Nei. Etter plan- og bygningsloven § 21-6 skal bygningsmyndighetene som utgangspunkt ikke ta stilling til privatrettslige forhold, og en tillatelse innebærer ingen avgjørelse av slike forhold.

Bør jeg si fra tidlig?

Ja. Etter grannelova § 9 tredje ledd kan erstatningskravet falle bort eller erstatningen settes ned når skadelidte etter god naboskikk burde sagt fra tidligere.

Naborett og nabotvister

Naborett – hva må du tåle, og hva kan du kreve?

Grannelova, grannegjerdelova og reglene om nabovarsel: tålegrense, støy, trær, gjerde, bygging og erstatning.

Kort forklart

Utgangspunktet

Naboforhold reguleres i hovedsak av grannelova. Hovedregelen står i § 2: ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Hvor grensen går, må vurderes konkret i den enkelte saken.

Loven gjelder bare så langt annet ikke følger av avtale eller særlige rettsforhold, jf. § 1. Servitutter, tinglyste rettigheter og reguleringsbestemmelser kan derfor endre utgangspunktet mellom to konkrete eiendommer.

01
Dokumenter
Bilder, dato, varighet og hvilken ulempe forholdet faktisk medfører.
02
Si fra skriftlig
Sen reaksjon kan etter § 9 tredje ledd redusere eller frata deg erstatning.
03
Avklar kravet
Retting etter § 10 og erstatning etter § 9 har ulike vilkår.

Velg tema

Hva gjelder saken?

Tålegrensen i grannelova § 2

Utgangspunktet for nesten alle nabosaker: hva er urimelig eller unødvendig?

Støy og varmepumpe

Hvordan støy vurderes, og hva som gjelder for varmepumper og annet fast utstyr.

Trær og hekk

Tredjedelsregelen i § 3, unntaket for hekk under 2 meter og forholdet til § 2.

Grener og røtter

Retten etter § 12 til å kappe det som stikker inn over grenselinjen – og varselkravet.

Gjerde mot naboen

Rett til å ha gjerde, plassering i delelinjen og når naboen må dele kostnaden.

Bygging, graving og sprengning

Plikten til å sikre etter § 5 og det objektive erstatningsansvaret etter § 9.

Nabovarsel

Toukersfristen i byggesaken, og den videre varslingsplikten i grannelova § 6.

Retting og erstatning

Hva du kan kreve når tålegrensen er overskredet – og når vederlag erstatter retting.

Kunnskapsbanken

Relevante guider

Alle artikler

Naborett og nabotvister9 min

Tålegrensen i grannelova § 2 – hva må du finne deg i fra naboen?

Grannelova § 2 setter grensen for hva naboen kan gjøre. Les hva som ligger i «urimeleg eller uturvande», hvilke momenter som vektlegges og hva du kan kreve når tålegrensen er overskredet.