Når en tvist om bolig eller eiendom først har oppstått, er kostnaden ved juridisk bistand ofte det som gjør at folk nøler. Mange vet ikke at forsikringer de allerede betaler for, kan inneholde en dekning for nettopp slike utgifter. Denne artikkelen forklarer hva rettshjelpsforsikring er, hvordan du finner ut om du har dekning, hvilke forsikringer som kan være aktuelle i eiendomssaker, og hvilke frister du må passe på.
Hva er rettshjelpsforsikring?
Rettshjelpsforsikring er en dekning som kan dekke deler av dine utgifter til juridisk bistand når du er part i en tvist som omfattes av forsikringen. Den kjøpes sjelden separat. I praksis er den som regel innbakt i en annen forsikring – innboforsikring, husforsikring, hytteforsikring, bilforsikring eller båtforsikring – og gjelder da tvister med tilknytning til det forsikrede, innenfor de rammene vilkårene setter.
Dekningen er avtalebasert. Det er forsikringsvilkårene i din avtale som avgjør hva som er dekket, hvilke saker som er unntatt, hvor stor egenandelen er, og hvilket maksimalbeløp som gjelder. Vilkårene varierer mellom selskaper og over tid, og det er selskapet som først vurderer om vilkårene for dekning er oppfylt. At en bekjent fikk dekning i en lignende sak, gir derfor ingen garanti i din.
Rettshjelpsdekning gjelder heller ikke generell rådgivning. Den er normalt knyttet til at det har oppstått en tvist – ikke til bistand i en tidlig fase der du bare ønsker å vite hvor du står.
Hvor finner jeg ut om jeg har rettshjelpsdekning?
Kartleggingen tar sjelden mer enn en halvtime, og bør gjøres før kostnadene begynner å løpe:
- Forsikringsbeviset: Her står hvilke dekninger som inngår i avtalen din. Se etter «rettshjelp» eller «rettshjelpsdekning» i oversikten over hva forsikringen omfatter.
- Forsikringsvilkårene: Vilkårene er det juridiske grunnlaget. Der finner du hvilke tvister som er dekket, unntakene, forsikringssummen, egenandelen og meldefristene.
- Selskapet: Er du i tvil, kontakt selskapet og be om en skriftlig bekreftelse på hva som gjelder for den konkrete saken. Be gjerne om det som er skriftlig, slik at du har noe å forholde deg til senere.
- Riktig polise: I én og samme sak kan flere forsikringer være aktuelle. Eier du en leilighet, er bygningen ofte forsikret gjennom sameiet eller borettslaget, mens du selv har innboforsikring. Eier du en enebolig, er husforsikringen gjerne den sentrale.
Husk også å sjekke om du har dekning gjennom andre kanaler, for eksempel medlemskap i en fagforening eller en interesseorganisasjon. Har du en forsikring som dekker behovet, går den normalt foran offentlig fri rettshjelp.
Hvor mye dekker forsikringen?
Dekningen er begrenset på to måter. For det første gjelder en maksimal forsikringssum per tvist – et tak for hvor mye selskapet dekker uansett hvor mye saken koster. For det andre skal du selv bære en egenandel. Egenandelen består ofte av et fast grunnbeløp, med tillegg av en prosentandel av kostnadene ut over dette.
Nivåene varierer betydelig. Det finnes ingen felles bransjestandard for hvor høy forsikringssummen er eller hvordan egenandelen beregnes, og tallene endres over tid. Legg derfor din egen avtale til grunn, ikke generelle tall fra nettet. Merk også at forsikringen normalt dekker dine kostnader – ikke automatisk et sakskostnadsansvar overfor motparten dersom du taper en rettssak. Enkelte vilkår har begrensede regler også om dette, og det bør sjekkes særskilt.
I praksis betyr dette at rettshjelpsdekningen sjelden gjør en stor tvist gratis, men at den kan senke terskelen for å få saken vurdert og forsvarlig behandlet.
Når oppstår det en «tvist»?
De fleste rettshjelpsvilkår forutsetter at det foreligger en tvist. Typisk kreves det at et krav er fremsatt og helt eller delvis bestridt eller avvist, slik at partene faktisk står mot hverandre. Har du bare reklamert og venter på svar, er tvisten ofte ikke oppstått ennå.
Det finnes ingen definisjon som gjelder alle selskaper, og tidspunktet må fastsettes etter de vilkårene som gjelder i din avtale. Tidspunktet har likevel praktisk betydning i to retninger: kostnader som påløper før tvisten oppstod, faller ofte utenfor dekningen, og forsikringen må normalt ha vært i kraft da tvisten oppstod. Noter derfor datoene i saken – når kravet ble sendt, og når det ble avvist.
Frist for å melde kravet
Forsikringskrav har egne frister, og de oversittes lett når man er opptatt av selve tvisten. Etter forsikringsavtaleloven § 8-5 mister den sikrede retten til erstatning dersom kravet ikke er meldt til selskapet innen ett år etter at han eller hun fikk kunnskap om de forholdene som begrunner kravet.
I tillegg kan nye frister bli aktuelle etter at selskapet har tatt stilling til saken. Avslår selskapet kravet helt eller delvis, gjelder egne regler for hvor lenge du kan bringe saken videre. Fristene fremgår av loven og av avslaget, og de er korte. Får du et avslag, bør du derfor lese det nøye og notere fristen med en gang – ikke legge brevet til side i påvente av at hovedsaken løser seg.
Rettshjelpsforsikring etter boligkjøp
Oppstår det en tvist med selgeren etter at du har kjøpt bolig – typisk om fukt, bad, elektrisk anlegg, areal eller tilbakeholdte opplysninger – kan rettshjelpsdekningen i din innbo- eller husforsikring være relevant. Det forutsetter at tvisten omfattes av vilkårene, at forsikringen var i kraft på tvistetidspunktet, og at saken ikke rammes av et unntak.
Et praktisk poeng: selv om selgeren har boligselgerforsikring og du møter et forsikringsselskap på motsatt side, endrer ikke det din egen dekning. De to forsikringene har ulike funksjoner og vurderes hver for seg.
Boligkjøperforsikring og rettshjelpsdekning er ikke det samme
Boligkjøperforsikring er et eget produkt som kjøpes i forbindelse med boligkjøpet, ofte gjennom megleren. Produktene varierer, men de innebærer typisk at kjøperen får juridisk bistand knyttet til nettopp dette kjøpet dersom det oppstår spørsmål om mangler. Omfanget, hvem som yter bistanden og hvilke begrensninger som gjelder, følger av avtalen.
Rettshjelpsforsikring er noe annet: en dekning som inngår i en annen forsikring, og som kan dekke deler av dine advokatutgifter i tvister som omfattes av vilkårene – ikke bare i boligsaker. Har du begge deler, bør du avklare hvilken som skal benyttes, og i hvilken rekkefølge. De er ikke identiske produkter, og bør ikke behandles som det.
Boligselgerforsikring
Boligselgerforsikring (også kalt eierskifteforsikring) tegnes av selgeren ved salget. Dette er i hovedsak en ansvarsforsikring: den dekker selgerens mulige ansvar overfor kjøperen etter avhendingslova, innenfor vilkårene. Den er altså ikke kjøperens rettshjelpsforsikring, og den dekker som utgangspunkt ikke kjøperens egne advokatutgifter.
For kjøperen betyr dette at motparten i praksis ofte er et forsikringsselskap med egne fagfolk. Det gjør det ekstra viktig at kravet er godt dokumentert fra starten.
Håndverkertvister
Tvister med håndverker om mangelfullt arbeid, tilleggsarbeid eller sluttfaktura kan omfattes av rettshjelpsdekningen i hus- eller innboforsikringen, dersom tvisten har tilstrekkelig tilknytning til det forsikrede og ikke rammes av et unntak. Også her må tvisten være oppstått, og det kan ha betydning når arbeidet ble utført og når uenigheten oppstod.
Nabotvister
Nabotvister om trær, støy, byggverk, avrenning eller grenser kan etter vilkårene være dekket gjennom rettshjelpsdekningen i husforsikringen, fordi tvisten gjelder eiendommen som er forsikret. Enkelte vilkår har likevel unntak for bestemte typer nabosaker, for eksempel rene grensetvister eller saker som gjelder offentligrettslige tillatelser. Sjekk vilkårene før du går videre.
Husleietvister
Både utleier og leietaker kan ha rettshjelpsdekning gjennom sine forsikringer – utleieren typisk gjennom bygningsforsikringen, leietakeren gjennom innboforsikringen. Om tvisten er omfattet, avhenger av vilkårene, og utleie i næring behandles ofte annerledes enn privat utleie.
For leietakere er det viktig å vite at enkelte husleiesaker også kan gi rett til offentlig fri rettshjelp, forutsatt at de økonomiske vilkårene er oppfylt. Har du forsikring som dekker behovet, går den likevel normalt foran.
