Gjerde mellom naboeiendommer reguleres ikke av grannelova, men av grannegjerdelova. Loven gjelder bare når annet ikke følger av særlige rettsforhold, og avtale om gjerdeordning går foran lovens regler når ikke annet er særskilt bestemt.
Rett til å ha gjerde
Etter grannegjerdelova § 6 har en nabo rett til å ha gjerde mot naboeiendommen når han bekoster det selv. Utgangspunktet er altså at du kan sette opp gjerde i grensen for egen regning – innenfor lovens øvrige rammer og det som ellers gjelder av planbestemmelser.
Loven gir ikke rett til å avtale, kreve eller ha gjerde som er i strid med lov eller vedtekter gitt med hjemmel i lov, jf. § 1.
Krav til utforming og plassering
Etter § 3 skal gjerdet være laget og vedlikeholdt slik at det ikke er farlig for folk eller husdyr, og det må ikke skjule eller skade grensemerker. Slike krav kan ikke fravikes ved avtale.
Etter § 4 skal gjerdet ikke være unødvendig eller urimelig til ulempe eller skjemsel for naboeiendommen. Det skal settes i delelinjen, ikke lenger inn på nabogrunnen enn på egen grunn, og ikke lenger inn enn 0,50 meter.
Når kan naboen kreve at du deler kostnaden?
Retten til å ha gjerde er noe annet enn retten til å kreve at naboen betaler. Etter § 7 kan en nabo kreve gjerdehold av den andre der gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg, så fremt det er klart at nytten samlet for begge eiendommene er større enn kostnaden.
Foreligger slik gjerdeholdstvang etter § 7, bærer hver av naboene etter § 8 sin halvpart. Faller urimelig mye av gjerdeholdet på den ene ut fra nytten, kan gjerdeholdsplikten deles av jordskifteretten. Vil den ene ha dyrere gjerde enn den andre plikter å være med på, har han rett til det mot å bære merkostnaden.
| Spørsmål | Utgangspunkt | Hjemmel |
|---|---|---|
| Kan jeg sette opp gjerde selv? | Ja, når du bekoster det selv | § 6 |
| Kan jeg kreve at naboen betaler? | Bare der vilkårene om nytte er oppfylt | § 7 |
| Hvordan fordeles kostnaden da? | Utgangspunktet er halvparten på hver | § 8 |
| Hvor skal gjerdet stå? | I delelinjen, maks 0,50 meter inn på nabogrunnen | § 4 |
Hekk som gjerde, og avtaler
Hekk som må regnes som grannegjerde, faller utenfor grannelova, jf. grannelova § 3 andre ledd. Da er det grannegjerdelova som er utgangspunktet.
Avtale om gjerdeordning kan etter § 2 sies opp med ett års frist når minst 10 år er gått, og også etter særlige endringer i forholdene som lå til grunn for avtalen. Vær derfor oppmerksom på gamle avtaler og tinglyste rettigheter når gjerdespørsmålet dukker opp.
Plan- og bygningsloven har i tillegg egne regler, blant annet § 28-4 om sikring ved gjerde mot veg. Om oppsetting av gjerde er søknadspliktig, avhenger av tiltakets art og av kommunale bestemmelser.
Kilder: Grannegjerdelova · Grannegjerdelova § 4 – utforming og plassering · Grannegjerdelova § 6 – rett til å ha grannegjerde · Grannegjerdelova § 7 – gjerdehaldstvang · Grannegjerdelova § 8 – kostnadsdeling · Grannelova § 3 – tre og hekk