En boligtvist mellom kjøper og selger kan i neste omgang reise spørsmål om meglerens håndtering av opplysninger. Var forholdet kjent for megleren? Ble det formidlet videre? Ble opplysninger gjengitt riktig i salgsoppgaven?
Slike spørsmål avgjøres ikke av utfallet i saken mellom kjøper og selger. Meglerens ansvar må vurderes for seg, etter eiendomsmeglingsloven og alminnelige regler om profesjonsansvar.
Hvilke plikter det er tale om
Oppdragstakeren skal opptre i samsvar med god meglerskikk med omsorg for begge parters interesser, og skal gi kjøper og selger råd og opplysninger av betydning for handelen, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Etter § 6-7 skal megleren sørge for at kjøperen før handel sluttes skriftlig og tydelig får opplysninger denne har grunn til å regne med å få, og som kan få betydning for avtalen. Bestemmelsen inneholder også en minsteliste over opplysninger som skal gis.
Typiske situasjoner som kan aktualisere et ansvarsspørsmål:
- opplysninger selgeren ga, men som ikke kom videre til kjøperen
- uriktig gjengivelse av opplysninger i salgsoppgaven
- manglende innhenting eller kontroll av opplysninger megleren skulle ha innhentet
- håndtering av informasjon om boligselskapets økonomi, rettigheter eller forpliktelser
Fra pliktbrudd til regresskrav
Selv om en plikt er tilsidesatt, må det vurderes om avviket er tilstrekkelig klanderverdig til å utgjøre erstatningsbetingende uaktsomhet, og om det er tapet som er en følge av avviket. Deretter kommer spørsmålet om den som krever regress faktisk har båret tapet.
Eiendomsmeglingsforetak har lovpålagt sikkerhetsstillelse, og krav rettes i praksis ofte mot foretaket og dets ansvarsforsikring. Klagebehandling i bransjens klageorgan kan være et alternativ til domstolene, men en uttalelse derfra avgjør ikke uten videre et regressoppgjør.
Kilder: Eiendomsmeglingsloven · Eiendomsmeglingsloven § 6-3 · Eiendomsmeglingsloven § 6-7