Ja – men ikke hele beløpet uten videre. Etter håndverkertjenesteloven § 23 kan du holde tilbake så mye av betalingen at det sikrer kravet ditt som følge av mangelen. Tilbakeholdsretten er et sikringsmiddel, ikke en straff og ikke et selvstendig pengekrav.
Hva ligger i tilbakeholdsretten?
Poenget er å sikre at du ikke står uten dekning mens tvisten pågår. Beløpet du holder igjen skal svare til det kravet du med rimelighet kan gjøre gjeldende – typisk det det vil koste å få mangelen rettet, eventuelt med et påslag for annet dokumentert tap.
Tilbakeholdet forutsetter at det faktisk foreligger en mangel, og at du har reklamert. Uten reklamasjon står du svakt, uansett hvor godt begrunnet innsigelsen er.
Hvor mye kan holdes tilbake?
Utgangspunktet er en nøktern vurdering av hva kravet ditt er verdt:
- Innhent et prisoverslag på utbedringen, slik at beløpet kan begrunnes
- Legg eventuelt til dokumenterte følgekostnader som faktisk knytter seg til mangelen
- Rund ikke opp «for sikkerhets skyld» – overskuddet er nettopp det som skaper risiko
- Betal den ubestridte delen av fakturaen til forfall
Gjelder mangelen bare en avgrenset del av oppdraget, er det sjelden grunnlag for å holde tilbake hele vederlaget.
Slik gjør du det i praksis
- Send en skriftlig reklamasjon som beskriver mangelen
- Opplys uttrykkelig at du holder tilbake et bestemt beløp med hjemmel i § 23, og hvorfor
- Betal resten innen forfall, og oppgi hva innbetalingen gjelder
- Hold beløpet tilgjengelig – tilbakeholdsretten er ikke en rett til å bruke pengene
- Følg opp skriftlig dersom håndverkeren sender purring eller inkassovarsel
Hva skjer videre?
Tilbakehold løser ikke saken – det kjøper deg tid og sikkerhet. Parallelt bør du avklare retting, og deretter eventuelt prisavslag eller erstatning. Blir dere ikke enige, kan saken bringes inn for Håndverkerklagenemnda eller domstolene.
Kilder: § 23 – rett til å holde betalingen tilbake · Håndverkerklagenemnda