Meglerens opplysningsplikt er en av de mest praktiske pliktene i eiendomsmeglingsloven. Den handler både om hva megleren skal innhente, og om hva som faktisk må formidles til kjøperen før handel sluttes.
Om et krav mot megler er aktuelt, avhenger av hva som faktisk skjedde, hvilke plikter som gjaldt og hvilket tap som kan dokumenteres.
Hva loven krever
Etter eiendomsmeglingsloven § 6-7 skal oppdragstakeren sørge for at kjøperen før handel sluttes får skriftlig og tydelig informasjon om opplysninger denne har grunn til å regne med å få, og som kan få betydning for avtalen. Er opplysningene ikke innhentet eller kontrollert, skal kjøperen orienteres skriftlig om grunnen.
Bestemmelsen angir også et minimum, blant annet:
- eiendommens registerbetegnelse, adresse og eierforhold
- heftelser og tilliggende rettigheter
- grunnareal og bebyggelsens arealer, samt alder og byggemåte
- ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse
- forholdet til endelige offentlige planer og konsesjonsplikt
- ved andel eller seksjon i boligselskap: opplysninger om selskapets økonomi, vedtekter og øvrige forhold av betydning
Plikten må ses i sammenheng med kravet til god meglerskikk i § 6-3, som innebærer omsorg for begge parters interesser.
Hvem har ansvaret for hvilken informasjon?
| Kilde | Rolle |
|---|---|
| Selger | Har selvstendig opplysningsplikt etter avhendingslova § 3-7 om forhold selgeren kjente eller måtte kjenne til. |
| Bygningssakkyndig | Svarer for de tekniske undersøkelsene og beskrivelsene i tilstandsrapporten. |
| Offentlige kilder og boligselskap | Leverer opplysninger megleren i utgangspunktet skal innhente og formidle. |
| Megler | Skal innhente, kontrollere i nødvendig utstrekning og formidle skriftlig og tydelig – eller opplyse om at det ikke er gjort. |
| Kjøper | Har en egen oppfordring til å sette seg inn i salgsdokumentene, jf. avhendingslova § 3-10. |
Kilder: Eiendomsmeglingsloven § 6-7 · Eiendomsmeglingsloven § 6-3 · Avhendingslova § 3-7

