Meglerens opplysningsplikt er en av de mest praktiske pliktene i eiendomsmeglingsloven. Den handler både om hva megleren skal innhente, og om hva som faktisk må formidles til kjøperen før handel sluttes.

Hva loven krever

Etter eiendomsmeglingsloven § 6-7 skal oppdragstakeren sørge for at kjøperen før handel sluttes får skriftlig og tydelig informasjon om opplysninger denne har grunn til å regne med å få, og som kan få betydning for avtalen. Er opplysningene ikke innhentet eller kontrollert, skal kjøperen orienteres skriftlig om grunnen.

Bestemmelsen angir også et minimum, blant annet:

  • eiendommens registerbetegnelse, adresse og eierforhold
  • heftelser og tilliggende rettigheter
  • grunnareal og bebyggelsens arealer, samt alder og byggemåte
  • ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse
  • forholdet til endelige offentlige planer og konsesjonsplikt
  • ved andel eller seksjon i boligselskap: opplysninger om selskapets økonomi, vedtekter og øvrige forhold av betydning

Plikten må ses i sammenheng med kravet til god meglerskikk i § 6-3, som innebærer omsorg for begge parters interesser.

Hvem har ansvaret for hvilken informasjon?

KildeRolle
SelgerHar selvstendig opplysningsplikt etter avhendingslova § 3-7 om forhold selgeren kjente eller måtte kjenne til.
BygningssakkyndigSvarer for de tekniske undersøkelsene og beskrivelsene i tilstandsrapporten.
Offentlige kilder og boligselskapLeverer opplysninger megleren i utgangspunktet skal innhente og formidle.
MeglerSkal innhente, kontrollere i nødvendig utstrekning og formidle skriftlig og tydelig – eller opplyse om at det ikke er gjort.
KjøperHar en egen oppfordring til å sette seg inn i salgsdokumentene, jf. avhendingslova § 3-10.

Kilder: Eiendomsmeglingsloven § 6-7 · Eiendomsmeglingsloven § 6-3 · Avhendingslova § 3-7