Uriktige opplysninger i en bolighandel kan få konsekvenser i to retninger samtidig: som en mangel overfor selgeren, og som et mulig ansvarsspørsmål for megleren. De to sporene har ulike vilkår og må vurderes hver for seg.
Om et krav mot megler er aktuelt, avhenger av hva som faktisk skjedde, hvilke plikter som gjaldt og hvilket tap som kan dokumenteres.
Typiske situasjoner
- uriktige opplysninger om eiendommen, byggeår eller utførte arbeider
- uriktig areal eller arealbegrep i annonse og salgsoppgave
- uriktige økonomiske opplysninger, for eksempel om felleskostnader, fellesgjeld eller planlagte tiltak i boligselskapet
- uriktige opplysninger om rettigheter og forpliktelser, heftelser eller offentligrettslige forhold
- en presentasjon som gir et misvisende helhetsinntrykk av eiendommen
To spor
| Spor | Grunnlag | Kjernespørsmål |
|---|---|---|
| Mot selger | Avhendingslova §§ 3-8 og 3-7 | Er det gitt uriktige opplysninger, eller holdt tilbake opplysninger som kjøper hadde grunn til å få, og har det virket inn på avtalen? |
| Mot megler | Eiendomsmeglingsloven §§ 6-3 og 6-7 med profesjonsansvaret | Er meglerpliktene tilsidesatt på en måte som er erstatningsbetingende, og har det ført til et tap? |
Merk at opplysninger gitt av megleren også kan få betydning i forholdet til selger, fordi megleren opptrer på selgerens vegne i salgsprosessen. At selger blir ansvarlig, avgjør likevel ikke meglerens ansvar – og motsatt.
Hva som bør dokumenteres
- salgsoppgave, annonse og eventuelle rettelser underveis
- e-poster og meldinger med megleren, inkludert svar på spørsmål før budgivning
- budjournal og kjøpekontrakt
- underlagsdokumentasjon opplysningen bygget på, for eksempel tilstandsrapport eller opplysninger fra boligselskapet
- beregning av det økonomiske tapet
Kilder: Eiendomsmeglingsloven § 6-7 · Avhendingslova § 3-8 (uriktige opplysningar) · Avhendingslova § 3-7 (manglande opplysning)

