Heving innebærer i utgangspunktet at boligkjøpet reverseres. Kjøper leverer eiendommen tilbake, mens kjøpesummen skal tilbakeføres. Fordi konsekvensene er omfattende, er terskelen for heving høy. Etter avhendingslova § 4-13 må mangelen innebære et vesentlig avtalebrudd.
Heving er ikke den normale reaksjonen hver gang en bolig har en feil. De fleste mangelsaker løses med andre krav: retting, prisavslag eller erstatning. Heving er forbeholdt tilfellene der avviket fra avtalen er så alvorlig at kjøperen har rimelig grunn til å si seg fri fra kontrakten.
Hva betyr det å heve et boligkjøp?
Heving betyr at avtalen faller bort som grunnlag for videre oppfyllelse. Etter avhendingslova § 4-13 tredje ledd gjelder § 4-4 tilsvarende: når avtalen heves, bortfaller partenes plikt til å oppfylle, og hver part har krav på å få tilbake det som er ytt. Kjøperen skal gi fra seg eiendommen, og selgeren skal betale tilbake kjøpesummen.
Loven gir samtidig hver part rett til å holde tilbake det som er mottatt inntil den andre gir fra seg sitt, jf. § 4-4 andre ledd. Det samme gjelder når en part har krav på erstatning eller renter og det ikke stilles fullgod sikkerhet.
I praksis er gjennomføringen sjelden enkel. Boligen skal tilbakeføres, finansieringen må håndteres, og partene er ofte uenige om hva som skal skje med rentekostnader, verdiendringer, bruk av boligen i mellomtiden og påkostninger. Dette er nærmere beskrevet i artikkelen om hva som skjer ved heving.
Hva skal til for å heve boligkjøpet?
Vurderingen skjer i to trinn:
- Det må foreligge en mangel i lovens forstand. Uten mangel er det ikke noe avtalebrudd å heve på grunn av.
- Mangelen må innebære et vesentlig avtalebrudd, jf. avhendingslova § 4-13 første ledd.
I tillegg må kjøperen ha reagert i tide. Både den alminnelige reklamasjonsregelen i § 4-19 og den særskilte regelen om melding om heving i § 4-13 andre ledd må være oppfylt. Fristene behandles i egen artikkel.
Først: Foreligger det en mangel?
Mangelsvurderingen er behandlet grundig i egen artikkel, men hovedlinjene er disse: etter avhendingslova § 3-1 foreligger det en mangel dersom eiendommen ikke er i samsvar med de kravene til kvalitet og utrustning som følger av avtalen. Er ikke forholdet regulert i avtalen, suppleres den av lovens alminnelige krav. Etter § 3-2 første ledd er det en mangel dersom eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen kunne forvente ut fra blant annet eiendommens type, alder og synlige tilstand.
Sentrale momenter i vurderingen er:
- hva som faktisk er avtalt i kjøpekontrakt og salgsdokumenter
- opplysninger som ble gitt før kjøpet, jf. § 3-8 om uriktige opplysninger
- opplysninger som ikke ble gitt, jf. § 3-7 om manglende opplysninger
- tilstandsrapporten og øvrige salgsdokumenter, jf. § 3-10
- boligens alder, byggemåte og synlige tilstand
- hva kjøperen med rimelighet kunne forvente
- hva kjøperen kjente eller måtte kjenne til ved avtaleinngåelsen
Ved forbrukerkjøp har generelle «som han er»-forbehold ingen virkning, jf. avhendingslova § 3-9 andre ledd slik bestemmelsen lyder etter lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2022. Det samme gjelder forbehold som ikke er spesifisert nok til å kunne virke inn på kjøperens vurdering av eiendommen. Regelen om at eiendommen må være i «vesentleg ringare stand» gjelder etter § 3-9 første ledd andre punktum, og har etter lovendringen ikke lenger den brede rollen den hadde i forbrukerhandel før 2022.
Ved forbrukerkjøp må kjøperen dessuten selv dekke tap og kostnader ved mangler opp til 10 000 kroner, jf. § 3-1 fjerde ledd. Terskelen gjelder ikke der bygningen er solgt som ny. I hevingssaker har terskelen sjelden praktisk betydning, fordi kravene da uansett er langt større.
Hva ligger i «vesentlig avtalebrudd»?
Avhendingslova § 4-13 første ledd krever at mangelen innebærer et vesentlig avtalebrudd. Det finnes ingen prosentgrense, beløpsgrense eller automatisk regel. Vurderingen er en helhetsvurdering av om kjøperen har rimelig grunn til å si seg fri fra kontrakten.
Momenter som kan være relevante:
- det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse – mangelens karakter og omfang
- de praktiske konsekvensene for kjøperen, blant annet om boligen kan brukes som forutsatt
- de økonomiske konsekvensene, herunder utbedringskostnaden sett mot kjøpesummen
- hvor lang tid utbedring vil ta, og hvilken belastning arbeidet innebærer
- om forholdet i det hele tatt lar seg utbedre, og hvor usikker utbedringen er
- om prisavslag eller erstatning gir kjøperen en adekvat reaksjon
- forholdene rundt avtaleinngåelsen, blant annet hvilke forventninger som ble skapt
- selgers opptreden, for eksempel uriktige eller tilbakeholdte opplysninger
- tidsforløpet og konsekvensene heving vil få for partene
Høyesterett har i Rt-2010-710 understreket at det kan være et vesentlig – og i mange tilfeller avgjørende – moment om prisavslag gjenoppretter de økonomiske konsekvensene av kontraktsbruddet, men at prisavslaget også må være en adekvat reaksjon. Hvor stor vekt dette momentet får, beror på de konkrete forholdene.
En stor utbedringsregning betyr derfor ikke automatisk at kjøpet kan heves. Motsatt løser heller ikke en relativt lav prosentandel av kjøpesummen spørsmålet alene.
Kan prisavslag eller erstatning være tilstrekkelig?
Dette spørsmålet står ofte sentralt. Etter avhendingslova § 4-12 kan kjøperen kreve et forholdsmessig prisavslag når det foreligger en mangel, og prisavslaget fastsettes som hovedregel til kostnadene ved å få mangelen rettet. Etter § 4-14 kan kjøperen i tillegg kreve erstatning for økonomisk tap på de vilkårene bestemmelsen stiller. Selgeren kan også ha rett til å rette mangelen etter § 4-10.
Dersom disse kravene fullt ut gjenoppretter den økonomiske balansen i avtalen, og fremstår som en adekvat reaksjon på bruddet, taler det mot heving. Er situasjonen derimot at boligen ikke kan brukes som forutsatt, at utbedringen er usikker, eller at kjøperen uansett sitter igjen med et vesentlig annet objekt enn avtalt, kan de andre kravene være utilstrekkelige.
Dette er ingen mekanisk regel. Rettspraksis viser at kjøpere har fått medhold i prisavslag selv der hevingskravet ikke førte frem, og at hevingsretten kan være i behold selv om beløpet lar seg beregne.
Reklamasjon og melding om heving
Etter avhendingslova § 4-19 første ledd taper kjøperen retten til å gjøre avtalebruddet gjeldende dersom det ikke reklameres innen rimelig tid etter at forholdet ble oppdaget eller burde vært oppdaget. Reklamasjon kan uansett senest skje fem år etter at kjøperen overtok bruken av eiendommen, med mindre selgeren ved garanti eller avtale har påtatt seg ansvar for lengre tid, jf. § 4-19 andre ledd.
For heving gjelder en egen regel. Etter § 4-13 andre ledd taper kjøperen hevingsretten dersom det ikke gis melding om heving innen rimelig tid etter at kjøperen ble kjent eller burde blitt kjent med mangelen, eller etter at en frist som følger av krav eller melding om retting er utløpt. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren har vært grovt uaktsom, uærlig eller for øvrig handlet i strid med god tro.
«Innen rimelig tid» er ingen fast frist. Vurderingen er konkret, og unødvendig venting skaper rettslig risiko.
Hva bør du gjøre praktisk?
- Dokumenter funnene med bilder, datoer og skriftlig korrespondanse.
- Reklamer skriftlig så snart forholdet er kjent, selv om årsak og kostnad ikke er endelig avklart.
- Få en fagkyndig vurdering av årsak, omfang og utbedringsmetode før omfattende arbeid settes i gang.
- Ta vare på salgsoppgave, egenerklæring, tilstandsrapport og budhistorikk.
- Sjekk om du har boligkjøperforsikring eller rettshjelpsdekning, og meld saken tidlig.
Kort oppsummert
Heving krever både en mangel og at mangelen innebærer et vesentlig avtalebrudd. Terskelen er høy, vurderingen er sammensatt, og utfallet avhenger av dokumentasjonen i den enkelte saken. Reagerer du raskt og skriftlig, holder du samtidig flere alternativer åpne – også prisavslag og erstatning dersom heving ikke fører frem.
Kilder: Avhendingslova § 3-1 · Avhendingslova § 3-9 · Avhendingslova § 4-12 · Avhendingslova § 4-13 · Avhendingslova § 4-19 · Rt-2010-710 (HR-2010-967-A)
